Halong bay
Dette var tre fantastiske dager. En hel dag og en natt på crusie med blant annet kajakkpadling, grottevandring bading, utrolig god mat og sosial hygge. Rommet så ut som et hotelrom og servicen var likeså. Etter å sjekket ut av det store crusie flyttet vi oss videre over i ett mindre som skulle frakte oss til Cat Ba island. Der bodde vi på ett resort midt på øya, så lå veldig fint plassert. Totalt 3 gjester når vi var der så oppvartingen og maten der var upåklagelig.
Sapa
Vi viste ikke om vi skulle opp til denne byen til å begynne med, men etter anbefalinger fra alle vi møtte kunne vi ikke la være. Det gikk også rykter om noe mer vettug temperatur, noe som falt godt i smak for Tyristrandgutten. Togturen gikk flott vanlig do, og to hyggelige backpackere fra Canada og Nederland. En busstur på en drøy time sto igjen, vi hadde hørt at utsikten fra veien ikke kunne måle seg med noe, Forsåvidt sant. Aldri sett så tjukk tåke! Noe som også er veldig vanlig, "You rarely get a full frontal view from sapa, Tantalising glimpses of the epic scenery are more common than full-frontal vistas" som lonely planet så fint skriver om byen. Det er så verdt det når du først får litt utsikt. Byen ble forresten etablert av franskmennene i 1922, nå begynner turismen å få ordentlig fotfeste.
Da vi endelig kom oss opp ble vi møtt av kvinner fra H'Mông, den største av de lokale "Hill Tribe" som holdt til små landsbyer i området rundt Sapa. De hadde alt fra armbånd til gensere og pledd, til salgs i stråsekken. Noen var kun ute etter å selge, mens andre, når de fant ut at vi ikke ville ha noe der og da, eller godtokk at vi ikke hadde penger på oss, fulgte etter hele veien ned til hostellet vi skulle bo på. Og spurte om alt fra alder til om vi var gift. Etter en liten rndtur i sentrum fant vi ut at vi skulle prøve lykken utenfor. (Sier på forhånd, av sikkerhetsmessige årsaker (hei mamma) at vi er like hele og ingen skade skjedd.) Vi leide scooter, Siden alle bakkene er bratte og avstandene lange var det eneste måten å komme seg rundt på, med tanke på hvor liten (desverre) tid vi hadde. Første turen våres ble en episk bommtur. Vi hadde lest at på andre siden av "Tram Ton passet" var været ofte både varmere og det var mindre tåke og regn. Det var ikke tilfellet denne dagen. Vi susa rundt i 3-4 timer uten å få noe mer ut av det en gjennomvåte bukser og sko, kalde kropper og en foss på størrelse med den største i akerselva, like mye søppel var det og. Så ikke veldig idyllisk. Med varmen i kroppen og en runde med phase 10 på rommet, gikk vi ned i baren på hostellet. Der traff vi på Glen, fra Australia. Han var gift med ei fra H`Mông stammen og starta opp hostell. Så over en øl eller to kom han ut med flere tips til hvor vi kunne ta turen for å møte stammene. Og det hjalp!
Neste dag startet vi med godt mot, det var kun tåke, ikke regn, i lufta. Så etter frokost, hoppa vi på scooteren, med litt ekstra klær, og satte nesa mot landsbyene. Veiene var så som så. Flere steder hadde vannet dratt med seg veien ned i det gråe intet av tåke. Det var det skumleste med å kjøre, om du så ut til siden, så man ikke lengre en til veiskulderen. Etter den gikk det stupbratt ned i tåka. så man viste aldri hvor langt ned det var. Noe som ikke var like gøy når lastebilene kom imot.
Vel nede i landsbyen Lao Chài kom i oss knapt fram, da sto kvinnene fra både H`Mông og Dao og omringet de turistene som hadde kommet ned før oss. Denne landsbyen er av de som er mest "turistifisert" og damene hadde god kontroll på hvilke strenger de skulle trekke i for å få solgt smykker og klær.
Vi gikk rundt i landsbyene og så og hørte mye interesant. Og jo lengre bort man kom desto hyggeligere ble folkene. Desverre hadde vi ikke mangen timene før vi måtte forlate landsbyene og tilbake til støyen i Lao Cai, hvor togstasjonen lå. Hvor det viste seg at vi ikke fikk det toget vi egentlig skulle ha. I stede for toget som gikk halv 8 og stort sett andre turister og backpackere, kom vi på toget halv 10, som kun hadde lokale og kakkelakker om bord. Og ingen av dem kunne engelsk, men etter mye om og men i løpet av natta kom vi da fram. Og her ligger vi, med Sigur Ròs på pc'en, Kaja sovende med Lonely Planets Vietnambok og jeg som finner det overaskende underholdene å skrive.
Jaja, se's senere koz og klemz fra Kaja og Mikal!
fredag 23. september 2011
mandag 19. september 2011
Vietnam
Hanoi og Halong Bay (Descending dragon)
Hanoi er fantastisk! Kaotisk, organsisert, sjarmerende, skummelt og fylt av galskap og ting man aldri i verden kommer til å se i Norge, eller vesten generelt. Da vi endelig landet i Hanoi og ferdig med visumdelen, som gikk smuud, tenkte vi å sette oss ned å se litt hvordan det var lurt å ta seg til byen. Vi hadde også lyst til å komme oss til Halong Bay så fort som mulig. Det første vi så da vi gikk ut døra var et turistkontor, Vi spurte først om transport til byen, også om hvor fort vi kunne komme oss til Halong bay. Den sjarmerende dama med morsom engelsk og nydelig kjole dro fram ei diger bok med alle mulige versjoner av turistcruise for Halong bay. Jeg kan ikke fordra sånne. Det ble nå cruise på oss, to netter og tre dager, ei natt på båt og ei natt på Cat Ba island. Vi trengte overnatting sa vi, for ei natt, "Ahh, i show you! Very nice new hotell in Hanoi" Jeg så bort på Kaja og og tror begge tenkte hørtes en smule dyrt ut du... "How much" Prøvde vi å få inn mens dama forklarte hvor det lå og hva de hadde å tilby. "20 dolla, 20 dolla one dubblebed, one room". 20 $, 10$for hver av oss.
Etter å ha kjørt forbi overlessa scootere med tre personer, tre griser og alt mulig annet på kom vi oss til hotellet. Der ble vi møtt av det blideste personalet vi har møtt, ikke bare på turen. Norsk service, om den finnes, kan gå å legge seg. Ingenting var noesomhelst problem, og vi ble ikke mindre imponert da vi så rommet. Det var konge.
Ser det her blir et noe langt innlegg, men synd er det.
Gatene i Hanoi, hvor skal man begynne. Vi kom oss fort ut på leting etter mat, og i de små gatene var det ikke store problemer å ta seg frem. Scootere og biler som kom bak oss, ga fra seg en liten tut om vi var i veien. og selv om det var usakelig trangt noen steder så vi ingen som dulta borti hverndre, utenom en diger SUV som holdte på å dra med seg en parkert scooter. Dette forandret seg fort da vi kom til Hoan Kiem innsjøen, som utgjør kjernen av gamlebyen i Hanoi. Her det en enveiskjørt tre eller brei tofelts vei som går rundt, og den har mange scootere! Det bor 6.500.000 i Hanoi, og det er over 3.500.000 scootere! og når alle de skal ut på tur blir det fullt.
Den beste måten å beskrive det på er: Se for deg Tokyo, filmene hvor du ser folk krysser gaten som en flokk med sild og et par tunfisk. Bytt ut silda og tunfisken med folk og biler og prøv å gå igjennom. Det virker som en sikker død, men på magisk vis svinger alle rundt deg, nesten uten å tute. Vi var Evig glade etter første forsøk, men etterhvert tenkter vi nesten ikke over det. Etter noen timers vandring rundt i gamlebyen, bland gatebutikker og alt mulig anna rart dro vi oss tilbake til hotellet. Og sov.
Nå var vi klare for Halong bay. I god turiststil hadde guiden en lang introduksjon om seg og sine før vi alle skulle introdusere oss selv med alskens tørre vitser innbakt. Vi fant fort ut at det ikke var den gjengen med lavest gjennomsnittsalder. Heldigvis var det to andre unge par som var med. et fra Astralia og et fra Norge. Blit ikke kvitt dere så lett nei... Etter en tur som legger mjølkeruta fra stomperud i skyggen kommer vi oss til halong city. Som jeg trur vi tar i morra. jeg er trøtt, så dere får unnskylde det som er av trykkleifer andre ablegøyer.
Snakkes senere
Er også veldig gøy om flere legger igjen en komentar eller 10. Kjekt å vite at dere fortsatt er hele og, de fleste skader skjer jo hjemme, så best å komme seg ut på tur :D
Hanoi er fantastisk! Kaotisk, organsisert, sjarmerende, skummelt og fylt av galskap og ting man aldri i verden kommer til å se i Norge, eller vesten generelt. Da vi endelig landet i Hanoi og ferdig med visumdelen, som gikk smuud, tenkte vi å sette oss ned å se litt hvordan det var lurt å ta seg til byen. Vi hadde også lyst til å komme oss til Halong Bay så fort som mulig. Det første vi så da vi gikk ut døra var et turistkontor, Vi spurte først om transport til byen, også om hvor fort vi kunne komme oss til Halong bay. Den sjarmerende dama med morsom engelsk og nydelig kjole dro fram ei diger bok med alle mulige versjoner av turistcruise for Halong bay. Jeg kan ikke fordra sånne. Det ble nå cruise på oss, to netter og tre dager, ei natt på båt og ei natt på Cat Ba island. Vi trengte overnatting sa vi, for ei natt, "Ahh, i show you! Very nice new hotell in Hanoi" Jeg så bort på Kaja og og tror begge tenkte hørtes en smule dyrt ut du... "How much" Prøvde vi å få inn mens dama forklarte hvor det lå og hva de hadde å tilby. "20 dolla, 20 dolla one dubblebed, one room". 20 $, 10$for hver av oss.
Etter å ha kjørt forbi overlessa scootere med tre personer, tre griser og alt mulig annet på kom vi oss til hotellet. Der ble vi møtt av det blideste personalet vi har møtt, ikke bare på turen. Norsk service, om den finnes, kan gå å legge seg. Ingenting var noesomhelst problem, og vi ble ikke mindre imponert da vi så rommet. Det var konge.
Ser det her blir et noe langt innlegg, men synd er det.
Gatene i Hanoi, hvor skal man begynne. Vi kom oss fort ut på leting etter mat, og i de små gatene var det ikke store problemer å ta seg frem. Scootere og biler som kom bak oss, ga fra seg en liten tut om vi var i veien. og selv om det var usakelig trangt noen steder så vi ingen som dulta borti hverndre, utenom en diger SUV som holdte på å dra med seg en parkert scooter. Dette forandret seg fort da vi kom til Hoan Kiem innsjøen, som utgjør kjernen av gamlebyen i Hanoi. Her det en enveiskjørt tre eller brei tofelts vei som går rundt, og den har mange scootere! Det bor 6.500.000 i Hanoi, og det er over 3.500.000 scootere! og når alle de skal ut på tur blir det fullt.
Den beste måten å beskrive det på er: Se for deg Tokyo, filmene hvor du ser folk krysser gaten som en flokk med sild og et par tunfisk. Bytt ut silda og tunfisken med folk og biler og prøv å gå igjennom. Det virker som en sikker død, men på magisk vis svinger alle rundt deg, nesten uten å tute. Vi var Evig glade etter første forsøk, men etterhvert tenkter vi nesten ikke over det. Etter noen timers vandring rundt i gamlebyen, bland gatebutikker og alt mulig anna rart dro vi oss tilbake til hotellet. Og sov.
Nå var vi klare for Halong bay. I god turiststil hadde guiden en lang introduksjon om seg og sine før vi alle skulle introdusere oss selv med alskens tørre vitser innbakt. Vi fant fort ut at det ikke var den gjengen med lavest gjennomsnittsalder. Heldigvis var det to andre unge par som var med. et fra Astralia og et fra Norge. Blit ikke kvitt dere så lett nei... Etter en tur som legger mjølkeruta fra stomperud i skyggen kommer vi oss til halong city. Som jeg trur vi tar i morra. jeg er trøtt, så dere får unnskylde det som er av trykkleifer andre ablegøyer.
Snakkes senere
Er også veldig gøy om flere legger igjen en komentar eller 10. Kjekt å vite at dere fortsatt er hele og, de fleste skader skjer jo hjemme, så best å komme seg ut på tur :D
fredag 16. september 2011
tirsdag 13. september 2011
An off we go
Da var vi i gang, Flyturen gikk akkuratt som den skulle, litt forsinkelser her og der, med null søvn, tilogmed Kaja slet med å sove. Så etter 21 timer på reisefot kom vi endelig fram til Hong Kong, Hvor vi ble møtt av Michael. Og takk gud for det! Han kjørte oss først gjennom hovedgaten Nathan i byen, med neonskilt og folk over alt, plutselig sier han: inn der er hostellet. Vi kikker bort å ser et stort skilt hvor det står "Chungking mansion" og bambusstillass så høyt man kan se. Han slipper oss av 100 meter fra inngangen.
Varmen og overload av alle mulige sanser slår i mot oss. Varmen, alle luktene og.. alt egentlig. Vi har ingenting å sammenligne med. I det vi går mot hostellet forandres lukten for hvert skritt vi tar. Vi kommer fram til inngangen og ser en labyrint av butikker, kinesere, indere og pakistanere. Vi blir hele tiden spurt " hostel? You need a new watch? Very cheap!" Vi takker pent nei og går videre. Vi finner endelig noe annet en butkker, en heis og vakt. Vi spør han om hostellet og han peker på skiltet over oss, New china Guest house. Vi kommer opp og får tak i eieren etter en noe venting, Hun lå og sov. Vi kommer oss ut igjen og møter Michael og datteren hans som har stått å ventet.
Han viser oss de viktigste plassene og måtet å komme rundt på. Vi skiller lag, og igjen er vi for oss selv. Vi gikk å la oss. noen timer me søvn kan gjøre underverker. Kom oss ut og begynte å utforske litt, Space museum, Kjøpesentre og ikke mint Hong Kong's walk of fame, hvor alle de store filmnavnene er nevnt, vi kjente igjen tre av dem. Bruce Lee, Jet Lee og Jackie Chan.
Vi avslutter dagen med en tur over på andre siden av havna, vi sitter på med Michael og Victoria over til Victoria park, hvor de har verdens største lanternefigur, Hele parken var fylt med lanterner som var en del av mid-autumnfestival. Vi kjører videre og ender opp på The peak. For de som har sett rush hour 2 er det samme utsikt du har i introen. Og den er enda bedre om natten, når hele byen er opplyst av neonskilt og biler. Michael har bestilt bord til oss på en restaurant med utsikt utover hele byen, man blir helt handlingslam og klarer knapt å spise. Selv om maten var helt fantastisk.'
Vel tilbake på hostellet sovnet vi fortere en noen gang før, og nå er det klar for nye eventyr!
takker og bukker, og snakkes til jul
Svett og klam klem fra Kaja og Mikal
Varmen og overload av alle mulige sanser slår i mot oss. Varmen, alle luktene og.. alt egentlig. Vi har ingenting å sammenligne med. I det vi går mot hostellet forandres lukten for hvert skritt vi tar. Vi kommer fram til inngangen og ser en labyrint av butikker, kinesere, indere og pakistanere. Vi blir hele tiden spurt " hostel? You need a new watch? Very cheap!" Vi takker pent nei og går videre. Vi finner endelig noe annet en butkker, en heis og vakt. Vi spør han om hostellet og han peker på skiltet over oss, New china Guest house. Vi kommer opp og får tak i eieren etter en noe venting, Hun lå og sov. Vi kommer oss ut igjen og møter Michael og datteren hans som har stått å ventet.
Han viser oss de viktigste plassene og måtet å komme rundt på. Vi skiller lag, og igjen er vi for oss selv. Vi gikk å la oss. noen timer me søvn kan gjøre underverker. Kom oss ut og begynte å utforske litt, Space museum, Kjøpesentre og ikke mint Hong Kong's walk of fame, hvor alle de store filmnavnene er nevnt, vi kjente igjen tre av dem. Bruce Lee, Jet Lee og Jackie Chan.
Vi avslutter dagen med en tur over på andre siden av havna, vi sitter på med Michael og Victoria over til Victoria park, hvor de har verdens største lanternefigur, Hele parken var fylt med lanterner som var en del av mid-autumnfestival. Vi kjører videre og ender opp på The peak. For de som har sett rush hour 2 er det samme utsikt du har i introen. Og den er enda bedre om natten, når hele byen er opplyst av neonskilt og biler. Michael har bestilt bord til oss på en restaurant med utsikt utover hele byen, man blir helt handlingslam og klarer knapt å spise. Selv om maten var helt fantastisk.'
Vel tilbake på hostellet sovnet vi fortere en noen gang før, og nå er det klar for nye eventyr!
takker og bukker, og snakkes til jul
Svett og klam klem fra Kaja og Mikal
Abonner på:
Innlegg (Atom)