Hoi An er en fantastisk liten by, som en gang i tiden var handelshovedstaden i Vietnam. Handelsmenn fra hele Asia, noe som synes. Den har en japanskbygd bru, kinesiskbygde templer og selvfølgelig fransk arkitektur. Nydelige små, koselige og i blandt, motobike-frie gater.
Det byen muligens er mest kjent for er alle skredderene sine. Vi hadde hørt det var mange av dem, men halloo! Det var jo knapt andre butikker. I blandt fant vi andre men de hadde stort sett de vanlig turistjallet. Utenom en. Det var mor og sønn, virket det som, som drev ei lita sjappe med handlagde trefigurer, De hadde små buddar, store buddar, hode, helfigur. Noen var også laget av ei bambusrot, med de små røttene som skjegg. Minna litt om julenissen. Den kuleste var uten tvil den drøt halvmeter høye figuren av Guan Yu. En kinesisk general som levde mellom år 161 til 219. Og spilte en viktig rolle i borgerkrigen som førte til fallet av Han dynastiet. Han ble "gjort til gud" så tidlig som 5-600tallet og blir fortsatt tilbedt i store deler av Sørøst asia. Han er rå, og jeg skal tilbake for å hente den figuren!
Også til klærene da, Det var umulig å velge hvilken skredder vi skulle bruke, men vi fant en. så var det å leite fram stoff og hvordan hva skulle se ut. masse styr, men sluttresultatet ble veldig bra! Kaja fikk seg to kjoler og jeg fikk meg dress, med vest, skjorte og det som hører med.
Vi leide scooter alle dagene vi var her, for å komme rundt å se litt mer. Første dagen prøvde vi å finne My Son, men uten ordentlig kart ga vi opp det ganske fort. Vi raste heller rundt i nærheten av Hoi An og koste oss med det, ei strand fant vi og. Så lang at vi ikke så endene, bølgene slo inn og det var digg!
Den siste dagen brukte vi på å ikke gjøre noe på stranden og å gå en siste tur rundt i gamlebyen. Vi møtte på en gammen skrukkete mann med en fot, som ville ha oss med på en båttur. Vi hoppet på. han satt hele tiden og ville si oss noe, men andre båter og noe manglende engelsk gjorde det vanskelig å forstå hva han ville si. han hadde alltid et smil om munnen når han så mot oss, men det ble gradvis borte da han kikket opp på himmelen, mon tro hva slags historie som ligger på lur under den stråhatten. Dette var det siste vi gjorde i Hoi An, bortsett fra en middag hos fantastiske Cafe 43. billig godt og en helt fantastisk familie som drev den. Vi spiste alle middager og lunsjer utenom, tja. 2 på denne plassen.
Da var det på tide og hoppe på bussenog gjøre seg klar for 14 nye timer. Heldigvis uten musikk.
Nha Trang... Ikke veldig mye å si om byen egentlig. Den ser ut som en helt vanlig strandby og er akkuratt det. eEn buddha og et tempel er det så klart, men det mangler mye i forhold til de andre byene. Eneste grunnen til at vi ble her i et par dager er håpet om litt strandliv. Men regnet kom vaska bort den drømmen, få ta det igjen senere! den vesla gata vi må gå inn til hotellet fungerte som dreneringsvei i dag. Etter en times lang masasje regna det elefanter når vi skulle hjem. og det lå 5-10 cm i hele gata.
Nå pakker vi og gjør oss klar for nest siste etappe før Ho Chi Minh byen. Vi skal til Mui Ne, som vissnok skal ha sanddyner. Blir artig.
Snakkes!
Bilder kommer, forhåpentligvis snart:)
Kult :D Jeg gleder meg utrolig mye til bildevisning når dere kommer hjem! :D Og igjen: fantastisk bra skrivi! Liker at du tar med masse info om hva dere ser, historie og sånna småting. Morsomt :D
SvarSlettNå har jeg hatt høytlesning for tantene i Soknedal. De uffer seg over at dere bare har hatt regnvær. Torstein har i dag, på sin første jakt, skutt 2 ryper, med kun 2 skudd! Med lånt hagle, jakke, jaktlue av deg!! Vi koser oss i Soknedal, uten regn. Kos dere videre! Pappa mfl.
SvarSlettDEt var noe gøy som skjedde i Nha Trang, kom jeg på. Vi satt og spiste middag. Ho ene av de som jobba der begynte å spille piano. Ikke veldig bra, men hva skal man gjøre når det faktsik er en del av huset dems. Så vi overså det, plutselig ser vi opp på hverandre og sier, den der er det noe kjent med. Og jaggu, Glade jul. Den samme sangen dukka opp på playlista til en resturant her i Mui Ne og. Bare med asiatiske instrumenter. Det var sært!
SvarSlett